onsdag 3. juli 2013

Rødgrønne forskjeller


Arbeiderpartiets valgkampmaskineri er godt i gang med å skremme med at forskjellene vil bli større med et regjeringsskifte. Det trenger de ikke gjøre. Forskjellene er her allerede, de er store og de er i offentlig sektor.

Sykehusene, i likhet med politidistrikt, kommuner og de fleste andre offentlige enheter, viser til dels svært varierende resultater. Det er en klar sammenheng mellom hvilket sykehus du velger å la deg behandle ved, og hvilken sannsynlighet du har for å bli frisk. Det er en like klar sammenheng mellom hvilket politidistrikt du bor i, og hvorvidt det er noen politifolk på jobb til å hjelpe deg når noen har brutt seg inn i hjemmet ditt. Det er også en klar sammenheng mellom hvilken kommune du bor i, og hvilken kvalitet man kan forvente å få på sykehjemmet når den tid kommer.

Dette forteller meg at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom hvor mye penger man bruker og hvilke resultater man oppnår. Når Jens Stoltenberg sier at stortingsvalget dreier seg om et valg mellom ”skattelette til de rike eller velferd til alle”, så lurer jeg på hvorfor de rødgrønne  nettopp senket selskapsskatten fra 28 til 27 prosent. Og burde de ikke heve alle skatter, for slik å skape enda mer velferd?

Det dreier seg selvfølgelig om langt mer enn pengebruk. Effektivitet og omprioritering står antagelig under E og O i Regjeringens fremmedordbok. Det er på tide disse begrepene blir en del av dagligtalen i den rødgrønne styringen. Effektiv drift dreier seg ikke om å få sykepleierne til å løpe, det dreier seg om det motsatte. Gjennom god ledelse og smarte løsninger kan flere få en bedre arbeidsdag og ikke minst vil pasientene få bedre pleie. Effektiv drift dreier seg om at et politidistrikt slipper å betale 250 000 kr mer for en politibil enn et annet politidistrikt, slik VG nylig skrev om. Det dreier seg om å få politifolk til å være på jobb når de kriminelle er det.

Forskjellene har økt i løpet av den rødgrønne flertallregjeringens to perioder. Det har utgiftene også: Stoltenberg-regjeringen holder seg innenfor handlingsregelen, men det er fordi statens pensjonsfond har vokst, og dermed avkastningen. Forbruket er rekordstort, for første gang har statsbudsjettet passert 1 000 mrd, noe Regjeringen forunderlig nok liker å skryte av. Det er som om det å bruke penger er en bragd i seg selv.

I privat sektor har det en effekt dersom man gjør en god eller en dårlig jobb: enten går firmaet konkurs eller man mister jobben. Det er slike insentiver som gjør at vi idag kan kjøpe oss en ny telefon på hjørnebutikken i stedet for å ringe Televerket som fører opp ditt navn på en venteliste. Dette er insentiver som man sjelden finner i offentlig sektor. Det man derimot har nok av, er ventelister.

Men Regjeringen er ikke like opptatt av å finne nye, smartere løsninger som de er av å bruke penger. Gamle valgløfter blir som nye: SV lover igjen at det skal serveres laks og kylling i landets skolekantiner, og det ville ikke forundre meg om Ap snart lover å fylle bassengene. 
Ahus kan gå mot et kjempeunderskudd på 325 millioner i år, kan vi lese blant fredagens presseoppslag. Nyheten kommer bare en uke etter at helseminister Gahr Støre forteller at han vil la sykehusene få låne mer penger over lengre tid. Man kan sannelig undre seg over hvorvidt de rødgrønne har noen verktøy i verktøykassen som faktisk fungerer. Det hjelper lite med en serie skrutrekkere dersom jobben krever en jekk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar